Siste nytt fra Malaysia - jungel og strand

Her er noen bilder fra de to siste ukene i Malaysia. I morgen baerer det videre til Thailand. De foerste bildene er fra nasjonalparken Taman Negara. Det er rett og slett en gigantist jungel midt pa den malaysiske halvoy, men ikke mer en rundt seks timers busstur fra Kuala Lumpur. Etter en natt i en bungalow ved parkens hovedkvarter bestemte vi oss for a legge ut pa en overnattingstur i jungelen, med guide selvfoelgelig. Det var korte turer rundt hovedkvarteret pa godt merkede stier som man kunne ga alene. Vi ville derimot lenger ut i jungelen og svelget en relativt hoy pris, en pris som skulle vise seg a vaere verdt hver eneste Ringit. Vi moette 2x Justin der vi boedde, en fra UK (erkebrite som var veldig opptatt av a fa riktig tilberedt te) og en fra Canada (som hadde bodd seks ar i Kina), begge veldig hyggelige! Vi la ut pa tur om morgenen sammen med guiden var Sharif. Etter a ha betalt for inngang til parken fikk vi med enda en brite i gruppa, James (mer foelger om hvor irriterende han var).

Foerste del av turen gikk med baet oppover elva, med en stopp ved "Canopy walk". En tur fra tretopp til tretopp i hengebruer. Moro for unga. Sa to timer til i baet gjennom strykene oppover elva, en fin battur. Men allerede pa batturen skjoente jeg at den sist ankomne briten James kom til a bli en slitsom gutt a vaere pa tur med i to dager. Vi satt pa rekke i baeten og jeg satt rett bak ham. Det var konstant prating om hva han hadde gjort, hva han mente om alt, hva han skulle gjoere, hva han likte osv.. Etter hvert maette jeg bare sette meg tilbake a hoere pa monologen hans. Da vi tok fatt pa fem timers tur innover i jungelen fant James ut at det var en annen brite han kunne prate med, sa da var vi andre egentlig kvitt problemet! Turen gikk raskt innover, kun avbrutt av korte stopp for a fa smake pa forskjellig typer spiselige arter naturen kunne tilby. Blant annet magic mushrooms, den eneste som virkelig tente pa det var Canadieren! Av dyr sa vi vel egentlig bare ekstremt store maur, relativt fersk elefantdrit og spor etter svart panter. Etter etterlengtet nuddelstopp gikk vi de siste tre timene inn til hulen vi skulle overnatte i. Det ble noen korte stopp til for a kvitte seg med blodigler, men ellers gikk turen smertefritt, dog ikke svettefritt!

Vi tok en jungelshower i en naerliggende bekk, foer vi gikk opp til hulen. Den var gigantisk! Jeg gikk en kort tur rundt med lommelykt og i taket hang det hundrevis med flaggermus. Moerket sank pa og guiden Sharif disket opp med ris og beef curry, nam nam. Na som alle var samlet kunne James oese av sine kunnskaper til alle, istedenfor en person. Bortsett fra det var det veldig hyggelig. Natten var en opplevelse i seg selv. Jungelen lager mye lyder og i moerket klarer fantasien a forsterke inntrykket av disse lydene. Siden underlaget var ganske hardt var ikke soevnen videre herlig heller, sa det skulle ikke sa mye til foer jeg var lys vaken og lurte pa hva som eventuelt gikk inni hulen vi la i. Sharif sa vi kunne proeve a holde liv i baelet for a holde dyr borte... Vi vaeknet i hvertfall opp dagen etter. James' nadde denne morgenen toppen av sin irritasjonskransekake. Justin, Canada, sa han trodde pa den naturvitenskapelige teorien om verdens skapelse. Det eneste James hadde problemer med her, var at Justin brukte ordet believe framfor ordet think. Og om du bruker ordet tror, da kan det vaere at noen har overbevist deg om at noe er riktig eller at du helt av deg selv har kommet fram til. James brukte eksemplet om at "man tror denne hulen er rosa". Justin hadde gaett for a gjoere noe annet for lenge siden... Men guiden Sharif avsluttet det hele med a synge; "I believe I can fly" mens han latet som han floy (hahaha). Da svarte James surt og mumlende: "I'd like to see you try". (en mumling som han ofte gjorde. Da vi spurte hva han sa, var svaret alltid; "Nevermind". Tosk)

Dagen etter var det ogsa fem timers tur i jungelheten, avbrutt av en matsopp med tilhoerende forfriskende bad. Slitne kom vi fram til stedet der vi skulle plukkes opp av baten. To timer og et par grunnstoetinger senere var vi nede ved hovedkvarteret i Kuala Tahan.

De siste 5-6 dagene har vi brukt pa oyene Perhentian utenfor oestkysten. Fint sted med hvite strender og klart hav. Vi var en dag pa snorkletur der vi sa hai, uttallige fiskestimer og svaere skilpadder. Det var veldig goey! Spesielt da guiden begynte med fiskejakt "pil og bue" under vann og skulle mate haien med fisken:-) Alt i alt en meget bra dag! Av villmarksliv pa oya var det ogsa iguaner som gikk like forbi der vi bodde stoett og stadig, litt overraskende foerste gang men, men eller hyggelig! Ellers har vi proevd a bli litt brune og delvis lykkes med det. Na er vi i Kota Bahru, en by der det egentlig ikke er sa mye a gjoere, det er en mellomstopp for de som vil til Perhentian oyene. Na holder det med skriblerier for denne gang!

Haerklipp og gjensyn med guttungen

De som har fulgt litt med i tidligere innlegg i denne bloggen vil kanskje huske at jeg skrev om den meget nervoese guttungen vi moette i Melakka. Siden han skalv som et ospeloev og var rene usikkerheten selv (en del HiO- folk vil nok groesse av dette), var Morten og jeg relativt sikre pa at han kom til a bli ranet eller doe i Melakka eller Kuala Lumpur. Vi kom til KL sentralstasjon i gaer kveld. Etter litt fram og tilbake bestemmer vi oss for a ga pa do rett foer vi skal ga derfra. Og hvem tror dere vi moette pa do der?! Den Taiwanske guttungen i levende live, uten skjelving, og med tendenser til a vaere avslappet. Han skulle tilbake til Singapore. Morten og jeg konkluderte med at noe maette ha skjedd et eller annet sted pa veien mellom disse moetene, siden han hadde blitt mer gutt og mindre unge siden sist (velger bevisst a bruke gutt framfor mann, det faer vaere grenser).

Ellers er foerste dagen i Kuala Lumpur over. Vi har brukt en del av dagen til a skaffe visum til Kina, som var prioritet nr 1. Vi leverte passet kl ni og hentet det igjen kl fem. Vi smurte pa med den dyre ekspressvarianten for a slippe mer styr..

Dagens andre mael dreiet seg om a fa klippet haeret og kjoepe billige klaer. Etter en noye vurdering av Chinatowns frisoersalonger, falt valget pa Donnys hair salon. Donny, en ung gutt fra Serewaka, Borneo, satte igang med meg foerst. Naturligvis... At Donny er homofil er hevet over enhver tvil, men han er ikke den eneste mannlige frisoer som er det. Men da D0nny begynte med haervasken forsto jeg at Donny la mer i haervasken enn selve vasken. Her var det hodemassasje og nakkemassasje. Ok, det er jo i hvertfall rundt der han vasket. Sa ble det litt massasje oeverst pa ryggen, oeverst pa armene og sa nedover.. Pa et tidspunkt holdt jeg pa a spoerre: "Donny, skal du klippe meg eller massere meg?" Men etter et kvarters tid kom han igang med klippingen. Donny synes haeret mitt var sa fint at han ikke hadde lyst til a klippe sa mye av det. Sa det ble litt masing om at jeg ville ha det kort. Til slutt ble vel haerlengden et slags kompromiss mellom Donnys oensker og mine. Ok. Haeret er i hvertfall en god del kortere og det er en stund til jeg trenger a klippe meg igjen! Det er godt nytt!

Ellers er byen ok, det blir mye gaing, litt monorail og subway i varmen. Regner med vi blir her to netter til, foer vi hiver oss ut i regnskogen!

Rapport fra Palau Pangkor

Bilder og reiserapport fra Malasya foelger

Hei!

De fem foerste bildene er fra Melakka, mens resterende bilder er fra Palau Pangkor, der vi befinner oss na. Palau betyr oy, det staer i hvertfall i navnet til alle oyer her nede. Vi bestemte oss for a dra hit fordi vi var solhungrige. Den andre grunnen var at hvis vi hadde dratt rett til Kuala Lumpur fra Melakka, ville vi kommet dit midt i uka. Det passet daerlig med vare visumsoekeplaner til Kina. Her er det meget fint, varmt, sol og vann. Vi har tatt livet med ro, og det skal vi gjoere et par dager til foer vi vender nesa litt soerover mot Kuala Lumpur.

Deilig a vaere pa ett sted i noen dager, a forflytte seg er slitsomt. Spesielt nar bussturene kryper opp mot ti timer, noe den gjorde fra Melakka til hit. Det er ikke avstandene som er store, det er antall stopp, lengden pa de, og omveier som tar tid og som etter en 8-9 timer i buss kan skape irritasjon. Hver gang vi svinger av hovedveien blir det banning fra Nannestadseksjonen litt bak i bussen. For eksempel skulle busskonduktoeren levere en pakke til det lokale busselskapet, noe som gjorde at vi maette ta et kvarters rundtur pa det lokale industriomradet. Pa en annen side blir det mye sightseeing av dette, noe som kan ses pa som positivt..

Nedenfor er et par generelle reisenotater:

Nr 1

Det er jo en kjent sak at folk proever a selge deg ting eller tjenester for en "billig penge". Dette kan ogsa kalles mas. Men sa er det ogsa mange folk som tar pa seg smajobber helt ut av det bla. Da vi kom til Jakarta var det en gubbe som ville vise oss et hotell. Egentlig ville vi ikke ha hjelp, da vi sikkert kunne klart a finne et selv. Hostellet han viste oss var billig (eneste krav...), sa da slo vi til. Ingen tips til han selvfoelgelig, vi kunne funnet stedet selv. I Melakka, Malaysia, skulle vi ta bussen fra busstasjonen til sentrum. Da kom det ogsa en kar som fulgte oss til bussen. Han ble med inn pa bussen. Inne pa bussen reiste han seg stadig vekk og pekte pa folk som skulle av bussen. Han hadde tydeligvis full
kontroll pa hvem som skulle av hvor. Selvfoelgelig kan han vaere en slags busskonduktoer, men det var hverken han eller bussjafoeren vi betalte til da vi gikk pa. Det morsommme med disse folkene er at de har bestemte roller som de fyller, helt uten at jeg kan se at de er ansatt av noen.

Nr 2

Da vi kom til busstasjonen litt utenfor Melakka visste vi ikke helt hvor lokalbussen gikk fra. Busstasjonen var ganske stor. Men som sagt ble vi guidet dit av en "hjelper". Pa bussen fra Singapore satt det en gutt (litt vanskelig a bestemme alder.. kanskje 19-20?) som hele tiden satt og bladde heftig i Lonely planet boka si. Pa busstasjonen sa vi han ikke noe mer, foer han meget forsiktig henvendte seg til oss pa darlig engelsk. Han lurte pa om vi kunne ta bussen sammen fordi han ikke visste helt hvor lokalbussen gikk fra. Vi sa selvfoelgelig at det var greit, men at vi heller ikke visste hvor bussen gikk fra. Det som slo oss begge var den enorme usikkerheten hans. Han sa sa redd ut at et vindpust ville ha dyttet han overende. Da vi kom oss pa bussen satt han og sa rundt seg med flakkende blikk mens han bladde i boka. Vi gikk av bussen i sentrum og han slang seg med. Jeg viste han pa kartet hvor vi var, men han visste fortsatt ikke hvilken retning han skulle. Da han fant det ut, etter veldig lang tid, kviknet han til og pekte hvor han bodde. Videre fortalte han at han var fra Taiwan og at han enkelt forsto og snakket spraeket i bade Singapore og Malaysia. Allikevel maetta han ha hjelp av oss for a finne bussen. Litt merkelig. Vi sa vi skulle videre til Kuala Lumpur etter Melakka (det var planen), noe han ogsa skulle. Men det hadde blitt litt slitsom a ha med en soenn videre til Kuala Lumpur..

Singapore og litt Malaysia

Her kommer en liten rapport fra Singapore og Malaka, Malaysia.
























































































Vi har na forflyttet oss til Melaka pa Malaysias vestkyst. En hyggelig by med en fortid som kolonihavn. Vi blir her til i morgen da vi drar videre til Kuala Lumpur. Men foerst litt om Singapore: etter en meget humpete flytur med et par stup vi kunne vaert foruten floy vi over havna i Singapore pa kvelden. Det var stilig a se det enorme antall bater som la utenfor havna, i moerket. Siden vi kom sent pa kvelden tok vi taxi inn til byen. Vi trodde vi kom til a moete litt bedre engelskferdigheter i Singapore enn i Indonesia. Men taxisjafoeren skjoente ingenting!! Etter a ha sagt hvor vi skulle, pekt pa navnet, pekt pa kartet, pekt pa gata, sagt gatenummeret 4-9-0 (minst ti ganger av alt), virket det fortsatt ikke som om han skjoente hvor han skulle kjoere. Han stoppet ogsa midt pa motorvegen for a fa klarhet i hvor han skulle kjoere (med de strenge reglene de har i Singapore tror jeg ikke det ville ha blitt noen liten bot). Etter hvert begynte vi a mistenke at han ikke kunne lese... Men vi kom oss fram til slutt!

Ellers var Singapore som ventet en fin og ren by i skarp kontrast til noen steder i Indonesia. Men om man ikke skal bruke en del penger, ga ikke byen oss sa veldig mye, og vi ga vel heller ikke byen sa mye tilbake...

Na er vi som sagt i Melaka, byen er pa UNESCOs liste over verdensarv. Koselig her, men en del blir oedelagt av at de har fylt ut elva og sjoen for a fa plass til nybygg. Men Chinatown, der vi bor, er meget koselig.

Bildene oeverst er fra Melaka. Vi gikk forbi noen hunder i gaer kveld som ble helt gaerne da de sa oss! Mulig vi tar en tur innom der etterpa ogsa.. Resten av bildene er fra rundt omkring i Singapore.

Det var alt jeg hadde pa hjertet denne gangen!