Siste nytt fra Malaysia - jungel og strand

Her er noen bilder fra de to siste ukene i Malaysia. I morgen baerer det videre til Thailand. De foerste bildene er fra nasjonalparken Taman Negara. Det er rett og slett en gigantist jungel midt pa den malaysiske halvoy, men ikke mer en rundt seks timers busstur fra Kuala Lumpur. Etter en natt i en bungalow ved parkens hovedkvarter bestemte vi oss for a legge ut pa en overnattingstur i jungelen, med guide selvfoelgelig. Det var korte turer rundt hovedkvarteret pa godt merkede stier som man kunne ga alene. Vi ville derimot lenger ut i jungelen og svelget en relativt hoy pris, en pris som skulle vise seg a vaere verdt hver eneste Ringit. Vi moette 2x Justin der vi boedde, en fra UK (erkebrite som var veldig opptatt av a fa riktig tilberedt te) og en fra Canada (som hadde bodd seks ar i Kina), begge veldig hyggelige! Vi la ut pa tur om morgenen sammen med guiden var Sharif. Etter a ha betalt for inngang til parken fikk vi med enda en brite i gruppa, James (mer foelger om hvor irriterende han var).

Foerste del av turen gikk med baet oppover elva, med en stopp ved "Canopy walk". En tur fra tretopp til tretopp i hengebruer. Moro for unga. Sa to timer til i baet gjennom strykene oppover elva, en fin battur. Men allerede pa batturen skjoente jeg at den sist ankomne briten James kom til a bli en slitsom gutt a vaere pa tur med i to dager. Vi satt pa rekke i baeten og jeg satt rett bak ham. Det var konstant prating om hva han hadde gjort, hva han mente om alt, hva han skulle gjoere, hva han likte osv.. Etter hvert maette jeg bare sette meg tilbake a hoere pa monologen hans. Da vi tok fatt pa fem timers tur innover i jungelen fant James ut at det var en annen brite han kunne prate med, sa da var vi andre egentlig kvitt problemet! Turen gikk raskt innover, kun avbrutt av korte stopp for a fa smake pa forskjellig typer spiselige arter naturen kunne tilby. Blant annet magic mushrooms, den eneste som virkelig tente pa det var Canadieren! Av dyr sa vi vel egentlig bare ekstremt store maur, relativt fersk elefantdrit og spor etter svart panter. Etter etterlengtet nuddelstopp gikk vi de siste tre timene inn til hulen vi skulle overnatte i. Det ble noen korte stopp til for a kvitte seg med blodigler, men ellers gikk turen smertefritt, dog ikke svettefritt!

Vi tok en jungelshower i en naerliggende bekk, foer vi gikk opp til hulen. Den var gigantisk! Jeg gikk en kort tur rundt med lommelykt og i taket hang det hundrevis med flaggermus. Moerket sank pa og guiden Sharif disket opp med ris og beef curry, nam nam. Na som alle var samlet kunne James oese av sine kunnskaper til alle, istedenfor en person. Bortsett fra det var det veldig hyggelig. Natten var en opplevelse i seg selv. Jungelen lager mye lyder og i moerket klarer fantasien a forsterke inntrykket av disse lydene. Siden underlaget var ganske hardt var ikke soevnen videre herlig heller, sa det skulle ikke sa mye til foer jeg var lys vaken og lurte pa hva som eventuelt gikk inni hulen vi la i. Sharif sa vi kunne proeve a holde liv i baelet for a holde dyr borte... Vi vaeknet i hvertfall opp dagen etter. James' nadde denne morgenen toppen av sin irritasjonskransekake. Justin, Canada, sa han trodde pa den naturvitenskapelige teorien om verdens skapelse. Det eneste James hadde problemer med her, var at Justin brukte ordet believe framfor ordet think. Og om du bruker ordet tror, da kan det vaere at noen har overbevist deg om at noe er riktig eller at du helt av deg selv har kommet fram til. James brukte eksemplet om at "man tror denne hulen er rosa". Justin hadde gaett for a gjoere noe annet for lenge siden... Men guiden Sharif avsluttet det hele med a synge; "I believe I can fly" mens han latet som han floy (hahaha). Da svarte James surt og mumlende: "I'd like to see you try". (en mumling som han ofte gjorde. Da vi spurte hva han sa, var svaret alltid; "Nevermind". Tosk)

Dagen etter var det ogsa fem timers tur i jungelheten, avbrutt av en matsopp med tilhoerende forfriskende bad. Slitne kom vi fram til stedet der vi skulle plukkes opp av baten. To timer og et par grunnstoetinger senere var vi nede ved hovedkvarteret i Kuala Tahan.

De siste 5-6 dagene har vi brukt pa oyene Perhentian utenfor oestkysten. Fint sted med hvite strender og klart hav. Vi var en dag pa snorkletur der vi sa hai, uttallige fiskestimer og svaere skilpadder. Det var veldig goey! Spesielt da guiden begynte med fiskejakt "pil og bue" under vann og skulle mate haien med fisken:-) Alt i alt en meget bra dag! Av villmarksliv pa oya var det ogsa iguaner som gikk like forbi der vi bodde stoett og stadig, litt overraskende foerste gang men, men eller hyggelig! Ellers har vi proevd a bli litt brune og delvis lykkes med det. Na er vi i Kota Bahru, en by der det egentlig ikke er sa mye a gjoere, det er en mellomstopp for de som vil til Perhentian oyene. Na holder det med skriblerier for denne gang!