fredag 27. mars 2009

Vietnam-Laos




























Dagens rapport foreligger her i billed- og ordform:

Vi forlot Hue, midt i Vietnam, til fordel for Laos. Vi investerte penger, og ikke minst masse tid i denne reisen med buss. Ikke mindre enn 21 timer. Tre forskjellige busser fraktet oss den lange veien, hvorav den siste var en klassisk "public bus" som kjoerte i enorme hastigheter, noe som gjorde at pausene ble desto lengre. Etter det jeg kunne se var forskjellen mellom Laos og Vietnam slaende, forholdene virket mer primitive sett fra bussvinduet i hvertfall. Midt i Laos ble vi staende i to timer for a vente pa, tja, vet ikke... Kanskje var det mennesker vi ventet pa, kanskje var det en sekk med ris, svaret har ikke vi M&T tours. Men ventetid ble det i hvertfall. En av sekkene med ris revnet og eieren av sekken proevde desperat a fikse dette med hyssing. Jeg tenkte at na er det pa tide a yte litt "u"-hjelp, dro fram duckteipen fra sekken og teipet sekken sammen til stor takk fra eieren og satte meg vel vitende tilbake i setet vel vitende om at jeg reddet livet til en familie pa ti. Foroevrig var det foerste gang jeg har brukt den teipen pa turen. Tiden PA veien ble begrenset til et minimum pa grunn av saers hoye hastigheter. Det foeltes litt som a sitte pa et fly som er pa vei bortover rullebanen, et fly som aldri letter. Veiene var ikke spesielt daerlige, det var asfalt hele veien, men svinger og dumper i veien foeles litt mer skremmende i stor fart.

Vi kom fram til busstasjonen i Vientiane, hovedstaden i Laos, litt over ett pa natta. Vi kom oss med en lastebil med passasjerlasteplan for a kjoere oss inn til byen. Det var flere folk med lastebilen, bortsett fra oss bare Laotere. Etter hvert som folk gikk av ble det faerre folk naturlig nok. Ved en stopp oppsto det tilsynelatende krangel om prisen mellom sjaforen og to passasjerer, etter hvert ble det handgemeng. Dette ogsa etter at en kvinnelig medpassasjer hadde tilbudt seg a betale reisen/"mellomlegget", for de to. Etter at sjafoeren fikk satt seg i bilen etter tumultene, sparket den ene til bilen. Sjaeforen romsterte i en kasse i foerersetet og vi i M&T tours tenkte at na kommer pistolen fram! Det var dog "bare" en batong, sa etter litt enda litt frisk meningsutveksling pa laotisk kunne vi kjoere videre inn i natten mot sentrum. Siden M&T tours kritikkverdig nok ikke hadde soerget for a ha hverken dollar eller kip tilgjengelig maette vi traele byen for minibank, og et sted a bo. Kl 02:45 var vi i seng.

Har vaert halvannen dag i Vientiane na, og det holder i mer en massevis. Vi har sett det som er a se av severdigheter og i dag har vi i tillegg opplevd en ministorm ved den uttoerkede Mekongs elvebredder. Vi trodde vi skulle fa se den mektige Mekongelva, men elva er delt i to av en oy ved Vientiane, og elveloepet mellom oya og Vientiane var relativt knusktoerr! Litt nedtur. I morgen drar vi til Vang Vieng, som visstnok skal by pa en del opplevelser. Snakkes i bakken!

søndag 22. mars 2009

Ho Chi Minh- Hoi an



























Na er jeg sliten og troett sa i motsetning til Kambodsjarapporten blir denne kort. Bildene oeverst er fra Ho Chi Minh. Helikopteret er av samme type som ble flittig brukt i Vietnamkrigen (eller Americakrigen som det heter her), der amerikanerne mistet ca 2500 slike. Dette eksemplaret sto pa toppen av Reunification Palace som var hovedkvarteret for Soer Vietnam under krigen. Bildene fra bunkeren er ogsa derfra. Tanksen var en av de som broet gjennom portene 30.april 1975, og satte et punktum for krigen og gjenforente Soer og Nord, derav navnet pa palasset.

En av dagene i Ho Chi Minh dro vi til Cu Chi tunnelene litt utenfor byen. Vi dro til med en guidet busstur og guide, det fikk vi! Nemlig Mr Binh, og alle lo at vi bare kunne kalle han Mr Bean. Mr Binh hadde filipinsk far og vietnamesisk mor og hevdet at dette var arsaken til at han var sa stygg... Noe han gjentok med alvorlig mine hele dagen. Siden han ikke var utpreget kjekk vet jeg ikke om han spoekte. Mannen var amerikansk krigsveteran og hadde komando over omtrent 100 mann. Han fortalte sin historie med innlevelse og gikk heller ikke av veien for litt selvskryt. Han gikk i tillegg ut fra at ingen utlendinger hadde et "riktig" bilde av krigen, eller visste noe som helst, noe som medfoerte grundige forklaringer om for eksempel hvem Viet Cong var ("You know Viet Cong, Victor Charlie? Guerrilla??" ingen svarer: "You don't know Viet Cong??! Victor Charlie!!") Klokka sju om morgenen er ikke alle like ivrig pa a svare hoyt i bussen. Jeg er nettopp ferdig med laererutdanningen sa psykologistudiene har jeg ikke rukket a kaste meg over enna, men det virket som om han bar relativt sterkt preg av krigen, og det faktum at han var vietnameser pa feil side. Da han i tillegg ble full pa bussturen hjem, passet det gaett inn i krigsveteranforestillingene mine. Selve hulene ved Cu Chi var en klaustrofobisk men morsom opplevelse!

Na har jeg faett alvorlig skrivesperre og er troett, sa resten blir i stikkordsform:

Ni timerst togtur pa trebenk:
-Alt deles; mat, plass/beinplass - viser til bildene her.
-Det selges kokain pa toget.
-Det selges ogsa egg med en halvferdig pip pip inni (takket hoefflig nei til den delen av maten).
-Alt soeppel ut av vinduet.

Nha Trang:
-sol og bading.

Hoi an
-Meget koselig smaby.
-To skreddersydde dresser og to skjorter er bestilt til en billig penge. Gaver!

I morgen blir det buss til Hue, foer vi drar avsted til Laos! Adios