Advarsel!
Denne bloggen inneholder store mengder tekst! Her er foelgende rad:
-Spar pa kreftene
-Det er ingen skam a lese litt av gangen
-Bruk briller om noedvendig
-Vaer rustet mot skrivefeil
De som foelger litt med i denne bloggen har vel lagt merke til at det virkelig gaer unna med land her. Vi kom til Thailand 28.februar, og i gaer ankom vi Ho Chi Minh. Med andre ord brukte vi kun ca en uke hver i Kambodsja og Thailand. Vi i reisekomiteen i M&T tours ser at dette kan virke litt hastverksorienterthetsbasert med sapass kort tid i disse landene. Med tanke pa at vi drar hjem fra Beijing 30.april kan det tenkes at tiden gaer fort fram til vi drar hjem igjen ogsa dessverre... Kritiske roester vil nok hevde at M&T tours har planlagt turen daerlig. Og ja. Det har vi. Her er litt bakgrunnsinformasjon:
Morten og Tor Hakon ville reise i Asia foerste halvaer 2009. Vi snakket foerst om tur fra fire til fem mnd. Etter hvert viste det seg at den ene halvdelen av reisefoelget (M) skulle forbedre sin baceheloroppgave for a bedre sine masterstudiesjanser. Forstaelig nok ma man vaere hjemme for a levere en slik oppgave, sa naer turen skulle slutte sa seg selv. Egentlig hadde vi lyst til a ta den Transsibirske jernbane fra Moskva til Beijing (i hovedsak pa grunn av muren), og dra soerover derfra. Men gradestokken i dette omraedet viser i disse omraedene like stygt blaett som et visst moekkalag fra Oslo, sa vi bestemte oss for a snu turen pa hodet, slik at det ble soer-nord isteden for nord-soer. Neste steg ble a finne et sted i soer som garantert var varmt. Valget falt pa Bali, som er veldig langt fra Beijing. Planen var fortsatt a ta den transsibirske jernbane, men etter hvert fant vi ut at vi maette sloyfe den turen for a ikke stresse alt for mye.
Naer det er sagt, har vi det veldig bra, og har sett og opplevd utrolig mye, kanskje med unntak av Thailand, som var kun strandferie. Men lysten til a reise mer har i hvertfall ikke blitt mindre!
Som overskriften gir uttrykk for skal dette innlegget handle om Kambodsja. Selv om vi bare var en uke i Kambodsja, sa og opplevde vi i motsetning til Thailand ekstremt mye i den tiden vi var der. Karoline og jeg ankom Siem Reap rett fra oyene i Andamanhavet. I Siem Reap moette vi ogsa Karolines mor som skulle ha en ukes tempelferie i Kambodsja. Morten var igjen i Thailand med sin kjaere og kom noen dager etter. Siem Reap er byen der de kjente Angkortemplene ligger. De fleste har sikker hoert om det mest kjente av templene der, Angkor Wat. Foer trodde jeg, som mange andre, at Angkor Wat var et sted med ett kjempestort tempel. Sannheten er at Angkor Wat er et av en enorm mengde store templer i omraedet Angkor. Min mening er at mange av de andre templene er vel sa imponerende som Angkor Wat. Hovedgrunnen til at Angkor Wat er mest kjent er fordi det ble helt fullfoert og har vaert i bruk det meste av tiden. Derfor er det det best bevarte templet i omraedet.
Angkoromraedet var et byomraede som hadde sin storhetstid mellom 800-1200- tallet. Pa denne tiden bodde det omtrent en million innbyggere i omraedet, noe som er enorm mye sammenlignet med andre steder pa samme tid. Det "eneste" som staer igjen etter etter denne storhetstiden er templene. Grunnen til det er at templene var de eneste byggene som ble bygget i stein. Alt annet var bygget i tre. Men templene i seg selv er meget imponerende, ogsa tatt i betrakning at steinen de brukte til a bygge templene ble fraktet langt.
Svigermor, Karoline og jeg hadde fire hele dager i Siem Reap. Foerste dagen bestemte vi oss for a ta tuk tuk til en innsjoe like ved for a se pa en flytende landsby. Det viste seg a bli en lengre og dyrere tur enn ventet. Sjoen var lengre unna pa grunn av toerketid, sa det ble en lengre tur bade med tuk tuk og baet. Det andre var at baetturen kostet 15 $ per person. Selv etter standhaftig pruting var det ikke mulig. Han som solgte billettene ,og som paberopte a vaere sjefen, sa han var student og mente det var daerlig gjort a prute siden han brukte pengene til a bygge skoler og stoettet vanskeligstilte. A spille pa folks samvittighet er jo et klassisk salgstriks her nede, og siden jeg her nede utviser en noe til tider kjernesunn skepsis, er jeg ikke sikker pa at jeg tror han. Uansett var vi noedt til a betale, siden det hadde blitt en lang tuk tuk tur ut til ingenting. Vi var en tur ute pa den flytende landsbyen, sa noen halvdoede (de sa heldoede ut) krokodiller pa en krokodillefarm, kjoerte litt rundt i baet, foer vi var tilbake igjen. Alt i alt ikke noe a anbefale for de som eventuelt tar turen til Siem Reap.
Sa til det viktige, i dette blogginnlegget som jeg ser kommer til a bli fryktelig langt (!), nemlig templene i Angkor. Hvis noen av de tre i dette reisefoelget trodde dette ville bli ferie, tok de feil. Det viste seg nemlig overraskende nok at den ene halvdelen av M&T tours selv var meget tempelinteressert, slik at dagene dro ut i langdrag. Etter vi hadde vaert ved den flytende landsbyen dro vi opp til Angkor Wat for a se solnedgangen. Flott! Foerste dag ble vi befordret rundt pa tuk tuk til alskens templer ut i det perifere Angkor, her snakker bilden for seg selv. I det tredje templet vi var den dagen, rundt kl 12, moette vi to amerikanere med en pilsner i handa hver. Han ene av de snoevlet fram et spoersmal om det var bratte trapper i templet. Jeg sa at det ikke var like bratte som i det forrige, hvorpa han svarte at de ble kastet ut av det forrige fordi de var for dritings! Dette templet var derimot mindre, sa det var ingen vakter som kunne nekte de inngang. Det eneste de dugde til, var a bekrefte et par fordommer om amerikanere. Like nedenfor i det samme templet moette vi en doevstum gutt som ville oss noe. Siden vi var vant til alle mulige salgsmetoder sa vi alle "no thank you" og gikk videre. Gutten ga seg imidlertid ikke, pekte og gestikulerte i retning av amerikanerne og satte pekefingeren mot hodet.. Da vi skjoente hva han mente ga vi vaert fulle samtykke! Vi kunne ikke vaert mer enige. Noen av trappene pa mange av templene var sa bratte at man maette klatre, sa det var definitivt ikke det rette stedet for a vaere full. Da vi snakket med tuk tuk foereren etterpa, sa han at det pga "the melldown" (det tok meg litt tid a forsta at han sa "meltdown", og snakket om finanskrisen...) var faerre amerikanere enn vanlig i Angkor. I min forskning for a finne positive effekter av finanskrisen har jeg na i hvertfall funnet en positiv en!
De to siste dagene av tempelbesoekene deltok vi i sykkelrittet Tour de Angkor. Etter vi hadde gjort unna de mest perifere templene foerste dagen, konsentrerte vi oss om de mer sentrale de to siste dagene. I det flate landskapet var sykkel helt perfekt. Jeg tror ogsa de andre turdeltagerne var fornoyd med sykkelturene, selv om de ble lange. Den ene dagen var vi ikke tilbake pa hotellet foer i sju-tida. M&T tours tar gjerne imot flere tilbakemeldinger fra reisedeltagere som mener de stekende dagene ble i overkant lange. Pa den annen side fikk deltagerne i hoyeste grad valuta for pengene. Dog ikke like mye valuta for pengene brukt pa hotell med svoemmebasseng, da bassenget stort sett ble staende ubrukt av oss.
Morten og Tor Hakon ville reise i Asia foerste halvaer 2009. Vi snakket foerst om tur fra fire til fem mnd. Etter hvert viste det seg at den ene halvdelen av reisefoelget (M) skulle forbedre sin baceheloroppgave for a bedre sine masterstudiesjanser. Forstaelig nok ma man vaere hjemme for a levere en slik oppgave, sa naer turen skulle slutte sa seg selv. Egentlig hadde vi lyst til a ta den Transsibirske jernbane fra Moskva til Beijing (i hovedsak pa grunn av muren), og dra soerover derfra. Men gradestokken i dette omraedet viser i disse omraedene like stygt blaett som et visst moekkalag fra Oslo, sa vi bestemte oss for a snu turen pa hodet, slik at det ble soer-nord isteden for nord-soer. Neste steg ble a finne et sted i soer som garantert var varmt. Valget falt pa Bali, som er veldig langt fra Beijing. Planen var fortsatt a ta den transsibirske jernbane, men etter hvert fant vi ut at vi maette sloyfe den turen for a ikke stresse alt for mye.
Naer det er sagt, har vi det veldig bra, og har sett og opplevd utrolig mye, kanskje med unntak av Thailand, som var kun strandferie. Men lysten til a reise mer har i hvertfall ikke blitt mindre!
Som overskriften gir uttrykk for skal dette innlegget handle om Kambodsja. Selv om vi bare var en uke i Kambodsja, sa og opplevde vi i motsetning til Thailand ekstremt mye i den tiden vi var der. Karoline og jeg ankom Siem Reap rett fra oyene i Andamanhavet. I Siem Reap moette vi ogsa Karolines mor som skulle ha en ukes tempelferie i Kambodsja. Morten var igjen i Thailand med sin kjaere og kom noen dager etter. Siem Reap er byen der de kjente Angkortemplene ligger. De fleste har sikker hoert om det mest kjente av templene der, Angkor Wat. Foer trodde jeg, som mange andre, at Angkor Wat var et sted med ett kjempestort tempel. Sannheten er at Angkor Wat er et av en enorm mengde store templer i omraedet Angkor. Min mening er at mange av de andre templene er vel sa imponerende som Angkor Wat. Hovedgrunnen til at Angkor Wat er mest kjent er fordi det ble helt fullfoert og har vaert i bruk det meste av tiden. Derfor er det det best bevarte templet i omraedet.
Angkoromraedet var et byomraede som hadde sin storhetstid mellom 800-1200- tallet. Pa denne tiden bodde det omtrent en million innbyggere i omraedet, noe som er enorm mye sammenlignet med andre steder pa samme tid. Det "eneste" som staer igjen etter etter denne storhetstiden er templene. Grunnen til det er at templene var de eneste byggene som ble bygget i stein. Alt annet var bygget i tre. Men templene i seg selv er meget imponerende, ogsa tatt i betrakning at steinen de brukte til a bygge templene ble fraktet langt.
Svigermor, Karoline og jeg hadde fire hele dager i Siem Reap. Foerste dagen bestemte vi oss for a ta tuk tuk til en innsjoe like ved for a se pa en flytende landsby. Det viste seg a bli en lengre og dyrere tur enn ventet. Sjoen var lengre unna pa grunn av toerketid, sa det ble en lengre tur bade med tuk tuk og baet. Det andre var at baetturen kostet 15 $ per person. Selv etter standhaftig pruting var det ikke mulig. Han som solgte billettene ,og som paberopte a vaere sjefen, sa han var student og mente det var daerlig gjort a prute siden han brukte pengene til a bygge skoler og stoettet vanskeligstilte. A spille pa folks samvittighet er jo et klassisk salgstriks her nede, og siden jeg her nede utviser en noe til tider kjernesunn skepsis, er jeg ikke sikker pa at jeg tror han. Uansett var vi noedt til a betale, siden det hadde blitt en lang tuk tuk tur ut til ingenting. Vi var en tur ute pa den flytende landsbyen, sa noen halvdoede (de sa heldoede ut) krokodiller pa en krokodillefarm, kjoerte litt rundt i baet, foer vi var tilbake igjen. Alt i alt ikke noe a anbefale for de som eventuelt tar turen til Siem Reap.
Sa til det viktige, i dette blogginnlegget som jeg ser kommer til a bli fryktelig langt (!), nemlig templene i Angkor. Hvis noen av de tre i dette reisefoelget trodde dette ville bli ferie, tok de feil. Det viste seg nemlig overraskende nok at den ene halvdelen av M&T tours selv var meget tempelinteressert, slik at dagene dro ut i langdrag. Etter vi hadde vaert ved den flytende landsbyen dro vi opp til Angkor Wat for a se solnedgangen. Flott! Foerste dag ble vi befordret rundt pa tuk tuk til alskens templer ut i det perifere Angkor, her snakker bilden for seg selv. I det tredje templet vi var den dagen, rundt kl 12, moette vi to amerikanere med en pilsner i handa hver. Han ene av de snoevlet fram et spoersmal om det var bratte trapper i templet. Jeg sa at det ikke var like bratte som i det forrige, hvorpa han svarte at de ble kastet ut av det forrige fordi de var for dritings! Dette templet var derimot mindre, sa det var ingen vakter som kunne nekte de inngang. Det eneste de dugde til, var a bekrefte et par fordommer om amerikanere. Like nedenfor i det samme templet moette vi en doevstum gutt som ville oss noe. Siden vi var vant til alle mulige salgsmetoder sa vi alle "no thank you" og gikk videre. Gutten ga seg imidlertid ikke, pekte og gestikulerte i retning av amerikanerne og satte pekefingeren mot hodet.. Da vi skjoente hva han mente ga vi vaert fulle samtykke! Vi kunne ikke vaert mer enige. Noen av trappene pa mange av templene var sa bratte at man maette klatre, sa det var definitivt ikke det rette stedet for a vaere full. Da vi snakket med tuk tuk foereren etterpa, sa han at det pga "the melldown" (det tok meg litt tid a forsta at han sa "meltdown", og snakket om finanskrisen...) var faerre amerikanere enn vanlig i Angkor. I min forskning for a finne positive effekter av finanskrisen har jeg na i hvertfall funnet en positiv en!
De to siste dagene av tempelbesoekene deltok vi i sykkelrittet Tour de Angkor. Etter vi hadde gjort unna de mest perifere templene foerste dagen, konsentrerte vi oss om de mer sentrale de to siste dagene. I det flate landskapet var sykkel helt perfekt. Jeg tror ogsa de andre turdeltagerne var fornoyd med sykkelturene, selv om de ble lange. Den ene dagen var vi ikke tilbake pa hotellet foer i sju-tida. M&T tours tar gjerne imot flere tilbakemeldinger fra reisedeltagere som mener de stekende dagene ble i overkant lange. Pa den annen side fikk deltagerne i hoyeste grad valuta for pengene. Dog ikke like mye valuta for pengene brukt pa hotell med svoemmebasseng, da bassenget stort sett ble staende ubrukt av oss.
Pa bussen Siem Reap-Pnom Penh hoerte jeg pa Turbonegers "All my friends are dead". Sangen traff bemerkelsesverdig godt da vi kjoerte forbi bombekrater pa bombekrater, og jeg i tillegg tenkte pa Pol Pots herjinger.. Oest Kambodjsa ble sa til de grader teppebombet under Vietnamkrigen. Amerikanerne var ikke interessert i at noen skulle hjelpe kommunistene i Vietnamkrigen.
Ogsa i Pnom Penh ble det aktive dager! Men da Angkoromraedet viste oss levninger fra Kambodsjas storhetstid, skulle severdighetene i Pnom Penh vise oss de moerkeste kapitlene i landets historie, Roede Khmers herjinger pa 70- tallet. Vi sa Securityprisson 21 (S-21), best kjent som Tuol Sleng. A ga gjennom dette gamle skolebygget og se rommene brukt til tortur og bilder av fanger og ansatte ved fengslet. Rommene med tomme jernsenger og bilder av et doedt lemlestet menneske liggende pa sengen i rommmet, var eklest. A hoere fuglekvitter og dagliglivet utenfor, samtidig som man kjente gjennomtrekken i rommene, gjorde at jeg bokstavelig talt fikk frysninger av a tenke pa hva som hadde foregaett der. Andre deler av fengslet fortalte mer om hva som skjedde i Toul Sleng og Kambodsja generelt. Av de 17000 som var innom Toul Sleng fra 1975-79, overlevde 7... Resten ble etter vold og tortur, sendt til "Killing fields" for a bli henrettet der. Kambodsjas historie og alle menneskeskjebnene som man kunne lese om pa veggene, gjorde at vi var der i over tre timer.
Etter vi hadde vaert i Toul Sleng tok vi turen nettopp til "Killing fields", et omraede utenfor byen der man hadde funnet massegraver. Et monument, et slags taern med flere etasjer med hodeskaller (rundt 8000 i tallet), hedret de som omkom under det vanvittige roede Khmer- styret, totalt rundt 1,7 millioner. Etter a ha sett monumentet gikk vi rundt og sa pa stedene som var utgravd. Noen steder stikker det opp ben av bakken.
Pa fredag den 13. dro det midlertidige reisefoelget hjem, og jeg tilbrakte dagen med det faste, Morten, som kom fra Siem Reap torsdagen. Siden Morten selvfoelglig ogsa ville se Toul Sleng og Killing fields, ble det til at jeg sa disse stedene en gang til. I tillegg slo vil til pa tilbudet om a dra til en skytebane for a, ja, skyte. Skytebanen var en hinsides lang kjoeretur med verdens treigeste tuk tuk, og da vi endelig kom fram fant vi ut at prisen per kule ogsa var hinsides hoye! I tillegg maette vi minst skyte ett fullt magasin hver (30 kuler), og skyte innendoers. Da jeg spurte om litt rabatt, fikk jeg til svar at det var umulig siden det var forsvaret sine kuler. Jeg spurte litt pa spoek om ikke forsvaret hadde mange kuler (?) men fikk bare grynt til svar. Etter lang prating mellom oss norske, om vi virkelig skulle gidde, fikk vi til slutt lov til a dele ett magasin. Valget av vaepen falt pa den legendariske AK-47, verdens mest utbredte handvaepen. Altsa, rett fra Killing fields, til skytebanen, en overgang som kunne vaert smidigere. Til vaert forsvar skal det sies at fangene pa Killing fields ble henrettet pa andre maeter enn ved skyting. For a spare pa kulene. De var for dyre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar