Rapport fra Palau Pangkor

Bilder og reiserapport fra Malasya foelger

Hei!

De fem foerste bildene er fra Melakka, mens resterende bilder er fra Palau Pangkor, der vi befinner oss na. Palau betyr oy, det staer i hvertfall i navnet til alle oyer her nede. Vi bestemte oss for a dra hit fordi vi var solhungrige. Den andre grunnen var at hvis vi hadde dratt rett til Kuala Lumpur fra Melakka, ville vi kommet dit midt i uka. Det passet daerlig med vare visumsoekeplaner til Kina. Her er det meget fint, varmt, sol og vann. Vi har tatt livet med ro, og det skal vi gjoere et par dager til foer vi vender nesa litt soerover mot Kuala Lumpur.

Deilig a vaere pa ett sted i noen dager, a forflytte seg er slitsomt. Spesielt nar bussturene kryper opp mot ti timer, noe den gjorde fra Melakka til hit. Det er ikke avstandene som er store, det er antall stopp, lengden pa de, og omveier som tar tid og som etter en 8-9 timer i buss kan skape irritasjon. Hver gang vi svinger av hovedveien blir det banning fra Nannestadseksjonen litt bak i bussen. For eksempel skulle busskonduktoeren levere en pakke til det lokale busselskapet, noe som gjorde at vi maette ta et kvarters rundtur pa det lokale industriomradet. Pa en annen side blir det mye sightseeing av dette, noe som kan ses pa som positivt..

Nedenfor er et par generelle reisenotater:

Nr 1

Det er jo en kjent sak at folk proever a selge deg ting eller tjenester for en "billig penge". Dette kan ogsa kalles mas. Men sa er det ogsa mange folk som tar pa seg smajobber helt ut av det bla. Da vi kom til Jakarta var det en gubbe som ville vise oss et hotell. Egentlig ville vi ikke ha hjelp, da vi sikkert kunne klart a finne et selv. Hostellet han viste oss var billig (eneste krav...), sa da slo vi til. Ingen tips til han selvfoelgelig, vi kunne funnet stedet selv. I Melakka, Malaysia, skulle vi ta bussen fra busstasjonen til sentrum. Da kom det ogsa en kar som fulgte oss til bussen. Han ble med inn pa bussen. Inne pa bussen reiste han seg stadig vekk og pekte pa folk som skulle av bussen. Han hadde tydeligvis full
kontroll pa hvem som skulle av hvor. Selvfoelgelig kan han vaere en slags busskonduktoer, men det var hverken han eller bussjafoeren vi betalte til da vi gikk pa. Det morsommme med disse folkene er at de har bestemte roller som de fyller, helt uten at jeg kan se at de er ansatt av noen.

Nr 2

Da vi kom til busstasjonen litt utenfor Melakka visste vi ikke helt hvor lokalbussen gikk fra. Busstasjonen var ganske stor. Men som sagt ble vi guidet dit av en "hjelper". Pa bussen fra Singapore satt det en gutt (litt vanskelig a bestemme alder.. kanskje 19-20?) som hele tiden satt og bladde heftig i Lonely planet boka si. Pa busstasjonen sa vi han ikke noe mer, foer han meget forsiktig henvendte seg til oss pa darlig engelsk. Han lurte pa om vi kunne ta bussen sammen fordi han ikke visste helt hvor lokalbussen gikk fra. Vi sa selvfoelgelig at det var greit, men at vi heller ikke visste hvor bussen gikk fra. Det som slo oss begge var den enorme usikkerheten hans. Han sa sa redd ut at et vindpust ville ha dyttet han overende. Da vi kom oss pa bussen satt han og sa rundt seg med flakkende blikk mens han bladde i boka. Vi gikk av bussen i sentrum og han slang seg med. Jeg viste han pa kartet hvor vi var, men han visste fortsatt ikke hvilken retning han skulle. Da han fant det ut, etter veldig lang tid, kviknet han til og pekte hvor han bodde. Videre fortalte han at han var fra Taiwan og at han enkelt forsto og snakket spraeket i bade Singapore og Malaysia. Allikevel maetta han ha hjelp av oss for a finne bussen. Litt merkelig. Vi sa vi skulle videre til Kuala Lumpur etter Melakka (det var planen), noe han ogsa skulle. Men det hadde blitt litt slitsom a ha med en soenn videre til Kuala Lumpur..