Bildekommentarer: bildene er omvendt kronologisk i forhold til reisen vaer. De oeverste bildene er fra Nanjing, og Minnemuseet for japanernes herjinger i byen, der de torturerte, voldtok og drepte over 300000 kinesere. Sa foelger et par bilder av Nanjing skyline foer det er en del Shanghai-bilder. Videre nedover er det bilder av Tre kloefter- demningen og den lille, koselige byen Fenghuang. De nederste bildene er fra Nanning, der vi foretok litt skjerfshopping for a forhindre ytterligere sjukdom. Vi var i Nanning ogsa vitne til apenbart dyreplageri av hoens! Mannen pa bildene nederst, underholdt en haug med folk med a sla pinner inn i hodet pa en levende hane (vi vet ikke helt naer den doede). Sa svingte han den rundt, som dere ser, for sa a immiterte at hanen spiste fra bakken slik at det ble masse blodflekker pa bakken. Alt til publikums store begeistring.
Kinareferat - det jeg husker na...
For en uke siden ankom vi Kina fulle av forventning, samtidig som vi var spent pa hvordan de spraeklige utfordringene ville bli taklet. Vi ble veldig positivt overrasket over forskjellen mellom Kina og Vietnam. Pa Vietnamsk side av grensa var det kjerrevei i forhold til den glimrende kinesiske motorveien og en buss med den stoerste beinplassen jeg har sett! Bussen fra Hanoi til grensa presterte ogsa a streike midt i oedemarka, men det ble kun halvannen times venting foer en ny buss var pa pletten, sa det kan vi ikke klage pa! Foerste stoppested i Kina ble Nanning. Vi trodde det var en smaby, men det viste seg a bo 1,3 millioner der. Foerste sprakutfordring kom pa busstasjonen utenfor Nanning, da vi ikke ante hvor langt det var inn til byen. I slike situasjoner er det obligatorisk at en taxisjafoer er pa pletten med et "godt tilbud". Slike tilbud er ogsa veldig fristende nar reisen allerede har vart i 9-10 timer. Men ut av ingenting dukket det opp ei dame som kunne engelsk, og foer vi visste ord av det satt vi pa en buss inn til sentrum uten a ha betalt en krone for billetten. Hun insisterte pa a betale den krona bussreisen kostet! Dette var foerste gang vi fikk hjelp av en kineserinne, og det skulle ikke ble den siste!
Nanning var ikke noe blivende sted og vi dro videre neste dag. Ved kjoep av togbillett stoette vi igjen pa problemer, men igjen dukket det opp det opp to kvinner som hjalp oss med a kjoepe billett og viste oss hvor vi skulle gae. Na hoeres det ut som om vi er helt hjelpeloese, og i noen tilfeller er det riktig. Det vi gjoer nar vi er hjelpeloese, er rett a se enda mer hjelpeloese ut enn vi egentlig er. Da kommer det alltid noen (i de aller fleste tilfeller noen fra det annet kjoenn) bort for a hjelpe. Baksiden av medaljen er at det noen ganger kan vaere vanskelig a bli kvitt disse hjelperne. De skal gjerne henge med oss resten av dagen, og det kan bli litt slitsomt, for ofte er engelsken sapass darlig at det blir slitsomt a snakke med de i lengden.
Den mest utrolige hjelper-historien kommer her: vi var pa vei fra Fenghuang til Yichang. Stedene er for sa vidt uvesentlige, men det essensielle er at turen innebar et bytte fra buss til tog ,i en by en times busstur fra Fenghuang. Det vi ikke visste var at det ikke gikk noe tog foer kl 02:37. Vi var der 11:30. Byen vi var i, Jishou, var ikke spesielt spennende. A ga rundt i en by i 13-14 timer uten mael og mening med en stor ryggsekk er slitsomt. Vi proevde derfor a finne et sted der vi kunne slappe av litt. Denne gangen trengte vi ikke a spille hjelpeloese da det kom ei ung jente bort til oss og tilboed hjelp. Hun var veldig flink i engelsk. Hun sa hun var 15 ar, men jeg syntes hun sa mer ut som ti. Vi tok taxi ned til sentrum for a spise, en tre kroners tur som hun insisterte pa a betale. Dermed tenkte M&T at vi skulle spandere maten pa henne, men etter a spurt for femte gang uten a fa ja til svar, lot jeg det ligge. Da vi gikk fra spisestedet sa vi at vi maette se etter et rom for a slappe av pa. Hun var mer enn villig til a hjelpe til, og pa det tredje stedet vi var, fant vi noe til en ok pris.
Nanning var ikke noe blivende sted og vi dro videre neste dag. Ved kjoep av togbillett stoette vi igjen pa problemer, men igjen dukket det opp det opp to kvinner som hjalp oss med a kjoepe billett og viste oss hvor vi skulle gae. Na hoeres det ut som om vi er helt hjelpeloese, og i noen tilfeller er det riktig. Det vi gjoer nar vi er hjelpeloese, er rett a se enda mer hjelpeloese ut enn vi egentlig er. Da kommer det alltid noen (i de aller fleste tilfeller noen fra det annet kjoenn) bort for a hjelpe. Baksiden av medaljen er at det noen ganger kan vaere vanskelig a bli kvitt disse hjelperne. De skal gjerne henge med oss resten av dagen, og det kan bli litt slitsomt, for ofte er engelsken sapass darlig at det blir slitsomt a snakke med de i lengden.
Den mest utrolige hjelper-historien kommer her: vi var pa vei fra Fenghuang til Yichang. Stedene er for sa vidt uvesentlige, men det essensielle er at turen innebar et bytte fra buss til tog ,i en by en times busstur fra Fenghuang. Det vi ikke visste var at det ikke gikk noe tog foer kl 02:37. Vi var der 11:30. Byen vi var i, Jishou, var ikke spesielt spennende. A ga rundt i en by i 13-14 timer uten mael og mening med en stor ryggsekk er slitsomt. Vi proevde derfor a finne et sted der vi kunne slappe av litt. Denne gangen trengte vi ikke a spille hjelpeloese da det kom ei ung jente bort til oss og tilboed hjelp. Hun var veldig flink i engelsk. Hun sa hun var 15 ar, men jeg syntes hun sa mer ut som ti. Vi tok taxi ned til sentrum for a spise, en tre kroners tur som hun insisterte pa a betale. Dermed tenkte M&T at vi skulle spandere maten pa henne, men etter a spurt for femte gang uten a fa ja til svar, lot jeg det ligge. Da vi gikk fra spisestedet sa vi at vi maette se etter et rom for a slappe av pa. Hun var mer enn villig til a hjelpe til, og pa det tredje stedet vi var, fant vi noe til en ok pris.
Som sagt sa kan probletmet med disse hjelperne vaere at de ikke blir borte, og har problemer med a ta hint om at vi na vil vaere pa egenhaend. Etter at vi endelig fikk lagt oss ned pa senga, banket det pa doera. Da hadde vi faett et brev fra jentungen, der hun spurte om vi kunne komme ut for a bli tatt bilder av sammen med de hotellansatte! De hadde tydeligvis faett henne til a skrive brevet, der engelsken var upaklagelig. Vi var meget lunkne til den forespoerselen, for forespoersel om a bli tatt bilde av, har vi faett et par ganger foer... Men siden Morten skulle ut a royke maette han ufrivillig ta oppgaven pa vegne av M&T tours. Han poserte med de ansatte over alt rundt pa hotellet, samt ute pa gatea. Et par timer senere, banker det pa doera igjen, halvveis slumrende, aepner jeg doera. Der staer jenta med en pose epler i handa, som hun mener vi trenger til togturen, foer hun pent spoerr om hun kan fa telefon- og e-post adressen min. Her ble det av Mangerud oppgitt litt ymse tall og bokstaver, noe som medfoerte litt daerlig samvittighet for en liten periode.
DA trodde vi at hun hadde forstaett vaere oensker om litt avslapning. Men litt etter banker det pa doera igjen. De hotellansatte gir Morten en mobiltelefon, det er jenta som er pa traeden. Hun lurer pa om vi vil spise med henne snart. Tilbudet blir hoeflig avslaett, og det er det siste vi hoerer fra henne.
Noen skuffelser har det ogsa vaert i Kina, spesielt det hoyteknologiske:
-Tre kloefter- demningen var ikke sa imponerende som ventet, siden det er verdens stoerste.
-Toget fra flyplassen i Shanghai gikk kun i 301 km/t og ikke 430 som lovet.
-Hoyt prisnivae! f.eks 88 yuan (omtrent det samme som NOK) for a komme opp i 88.etasje i Jinmao tower i Shanghai
Na ma dette lange innlegget rundes av. Resten av Kinabesoeket er planlagt sa her foelger den totale reiseruta i Kina: Nanning-Huaihua-Fenghuang-Yichang-Wuhan-Shanghai-Nanjing (der er vi nae)-Qingdao-Beijing-Oslo 2215, 30.april.
Noen skuffelser har det ogsa vaert i Kina, spesielt det hoyteknologiske:
-Tre kloefter- demningen var ikke sa imponerende som ventet, siden det er verdens stoerste.
-Toget fra flyplassen i Shanghai gikk kun i 301 km/t og ikke 430 som lovet.
-Hoyt prisnivae! f.eks 88 yuan (omtrent det samme som NOK) for a komme opp i 88.etasje i Jinmao tower i Shanghai
Na ma dette lange innlegget rundes av. Resten av Kinabesoeket er planlagt sa her foelger den totale reiseruta i Kina: Nanning-Huaihua-Fenghuang-Yichang-Wuhan-Shanghai-Nanjing (der er vi nae)-Qingdao-Beijing-Oslo 2215, 30.april.
PS! Endelig litt positive Fuglanyheter! Ett poeng i Tromso smaker godt, etter to sviende tap. Humoeret er betraktelig bedre na! :-)
Tor håkon på shopping :9
SvarSlett