Mer fra Kina

Na har M&T kommet seg til Beijing, etter a ha stoppet i kystbyen Qingdao i fire dager. I Qingdao besoekte vi en canadier pa 28, vi var i jungelen med i Malaysia. Han har bodd i Kina i seks aer, og er na gift med ei kinesisk dame. Han jobber som engelsklaerer pa litt forskjellige skoler rundt omkring. Akkurat na jobber han ikke sa mye, omtrent 16 skoletimer i uka. Det passet perfekt for oss. Makan til jovial kar skal man lete lenge etter! Morten og jeg foelte oss hjemme fra foerste stund. Noe av det morsomste med a beseoke han, var at vi fikk muligheten til a proeve alt det beste av kinesisk mat. Det er litt lettere a bestille riktig mat naer vi er med noen som snakker kinesisk flytende (Justin snakket noe, nok til a gjoere seg forstaett godt, mens kona hans, Li Hua, som sagt er kinesisk).

En dag fikk vi vaere med pa middag med Li Huas foreldre. I tillegg til de, var det folk faren hadde landet en avtale med. Rundt det runde bordet var det omtrent ti mennesker. Vi fikk da litt innblikk i hvordan kinesisk kultur virker. Foerst var det bordplassering: den som satt ved farens venstre side, var den som betalte hele maltidet. Dette er en gjev plass som det er status a inneha. Han som satt der hadde generals rang, og var na dommer. Foer han kom var det en annen mann som satt der, men han maette flytte seg. Dette etter at de to hadde hatt en slags vennskapelig krangel med litt dytting/bryting. Vi ble forklart at dette var et slags spill for a vise at begge veldig gjerne ville sitte pa denne plassen, og betale for gildet. Ved hans hoyre side var det ogsa gjevt a sitte, men ikke like viktig som ved den andre siden. Om denne plassen var det ogsa en slags krangel, og den med mest status av de gjenvaerende fikk denne. Videre utover satt hans familie, dette inkluderte ogsa oss som Justins venner. Rett overfor faren, satt den som skulle soerge for at alle hadde nok a drikke pa til enhver tid. Han skjenket ikke i glassene vaere, men holdt oye med hvor hoyt oelet sto slik at han kunne rope pa kelneren. Sa var det Li Hua og en til som ble valgt til a velge ut maten vi skulle spise. Dette fikk Morten og jeg lov til a vaere med pa. Vi fikk lov til a komme med vaere forslag, deriblant skorpion, som var sproe og gode a spise.

Vi stiftet i Qingdao bekjentskap med kinesernes maete a drikke pa naer de spiser. Skal det drikkes oel, MA det skaeles, og glasset SKAL toemmes. Glasset er vanligvis pa stoerrelse med et lite melkeglass. Den som begynner skaelen, sier "ganbei". Maeltidet begynte med at Li Huas far utbrakte tre ganbei'er pa rad, der han sa hva han skaelet for. En eller to av de var for a oenske oss nordmenn velkommen. Han var meget vennlig mot oss, og Justin mente at det var meget viktig for ham a vise oss at han var en god man, heve hans status (eller gain face som Justin sa det). Etter alle fellesskaelene, som det selvfoelgelig er meget mulig a bli full av, er det mulig a ta sakalte lokale ganbei'er med de man maette oenske. Etter hvert fikk vi nordmenn ogsa oversatt vaer ganbei-tale til kinesisk, der vi takket for at vi fikk vaere med pa middagen, at maten var god og at vi trivdes godt i Kina! Vi trives virkelig godt i Kina, sa vi trengte ikke a juge eller overdrive...

Maten sto pa en plate pa bordet som alle kunne rotere ettersom hva slags mat de ville ha. Alt var godt! Vi var litt spente pa hvordan en slik middag ville arte seg, ettersom vi representerte fedrelandet her i Kina, men alt gikk meget meget vel, og vi ble passe fulle etter all oelstyrtingen. Etter den suksessfulle middagen dro vi rett pa karaokebar, noe kineserne liker veldig godt! Vi var en gjeng som hadde vaer egen losje. Morten og jeg hoppet inn i et annet rom etter hvert og ble mottatt som helter der! Og sang vakre sanger med de gode sangstemmene vaere.

Ellers i Qingdao, gikk vi rundt i den koselige byen, besoekte et hellig fjell, og spilte en hel del FIFA 09 (fotballspill pa Justins x-box). Som sagt er Justin en meget jovial kar, sa det var som a besoeke en virkelig god kamerat. Det virket som om han oppriktig var glad for a ha oss pa besoek, sa da kan vi vel si at vi besoekte en virkelig god kamerat:-)

Skulle gjerne hatt med bilder her, men opplastingsmulighetene er litt daerlige her. I dag har vi vandret 4-5 timer pa muren i straelende solskinn. En fin opplevelse, som jeg ikke rekker a skrive om na. Det kan godt hende dette er siste livstegn fra Asiaturen vaer, tiden vil vise. Ankomst Gardermoen er 2215 torsdag 30.april, akkurat tidsnok til a gae glipp av NOK en LSK-kamp (starter kl 1900 den kvelden)!! I natt, kinesisk tid, haeper jeg Fugla blir tre poeng rikere!! Ses snart igjen

Tor Hakon